tape

teip 1. noun

1) ((a piece of) a narrow strip or band of cloth used for tying etc: bundles of letters tied with tape.) bånd, lisse

2) (a piece of this or something similar, eg a string, stretched above the finishing line on a race track: The two runners reached the tape together.) målsnor

3) (a narrow strip of paper, plastic, metal etc used for sticking materials together, recording sounds etc: adhesive tape; insulating tape; I recorded the concert on tape.) limbånd, teip; lydbånd

4) (a tape-measure.) målebånd

2. verb

1) (to fasten or seal with tape.) feste med bånd, teipe

2) (to record (the sound of something) on tape: He taped the concert.) ta opp (på kassett)

•

- tape-measure

- measuring-tape
- tape-recorder
- tape-record
- tape-recording

I

subst. \/teɪp\/

1) bånd, lisse

• she has a cotton tape in her dress

2) tape, limbånd, isolasjonstape

3) (lyd)bånd, kassett, video

• they recorded the songs on tape

de spilte inn sangene (på bånd)

4) (hverdagslig) (bånd)innspilling

5) (sport) målsnor

• I'll try to breast the tape

jeg skal forsøke å bryte målsnoren \/ jeg skal forsøke å vinne løpet

6) målebånd (også i landmåling)

7) (telegraf)strimmel

8) (teknikk) (hull)remse

9) båndslynge, bånd

10) (slang) sprit

tapes (flertall, militærvesen, slang) render, striper

• he finally got his tapes

endelig ble han korporal

II

verb \/teɪp\/

1) binde fast med bånd, knytte fast med bånd

2) feste med tape, feste med isolasjonsbånd

3) spille inn på bånd, ta opp på bånd

4) måle (med målebånd)

5) (hverdagslig) bedømme, taksere

• I've got him taped

jeg vet hva slags type han er

• the police had taped him

politiet satt inne med opplysninger om ham

tape (up) teipe sammen

tape something off stenge\/sperre av et område (med bånd)